I den danske debat om mikroplast fra vindmøllevinger henvises der til et norsk notat “Forurensing fra vindturbinvinger” udarbejdet af Motvind, som er den norske forening mod vindmøller. Notatet har baggrund i en faglig artikel fra universitetet i Strathclyde i Skotland. Nedenfor kan du læse den norske vindkraftsorganisation Norwea´s modsvar, der bl.a. skriver, at Motvinds notat er “basert på vesentlige fakta- og metodefeil, som ikke kan få stå uimotsagt.” En repræsentant fra universitetet i Stratchlyde, Margaret Stack, finder også grund til at korrigere. Hun er glad for interessen, men på trods af dette “kan vi ikke støtte forespeilingen av erosjon beskrevet i «Forurensing fra vindturbinvinger», skriver hun.
Her følger modsvaret fra NORWEA i sin helhed:
KLARE FAKTAFEIL FRA MOTVIND OM VINDKRAFTFORURENSNING
Notatet «Forurensing fra vindturbinvinger» feilinformerer og bidrar til økt polarisering av vindkraftdebatten.
I april publiserte Motvind et notat med dramatiske påstander om vindkraft og «utslipp av mikroplast og mulige giftige forbindelser i disse.» Notatet har blitt delt videre og dekket ukritisk av ulike medier.
Bransjen ønsker ny og oppdatert kunnskap velkommen, men Motvinds konklusjoner er basert på vesentlige fakta- og metodefeil som ikke kan få stå uimotsagt.
Det er selvfølgelig ikke riktig, eller noe bransjen ville vært interessert i.
Konklusjonene kommer de fram til ved hjelp av en manglende forståelse av hvordan vindturbiner er satt sammen, om stoffene som utgjør bladene og feil bruk av en fagartikkel fra universitetet i Strathclyde, Skottland.
Det tydeliggjøres ved at forfatterne bak rapporten Motvind baserer seg på også har tatt avstand fra konklusjonene deres, og samtidig bekrefter at det ikke er hold i hverken metodikken eller resultatene de kommer fram til. I en kommentar sier Margaret Stack ved Universitetet i Strathclyde følgende:
«Til tross for at vi ønsker forskning på bærekraft og vindturbinblad velkommen, kan vi ikke støtte forespeilingen av erosjon beskrevet i rapporten «Forurensing fra vindturbinvinger» […] Vi identifiserer at forfatterne av rapporten har overestimert totalnivået av bladerosjon. […] Selv om vi er veldig fornøyde med at de viser interesse for forskningen vår ønsker vi å presisere at beregningene deres må forbedres betydelig.»
Videre har forfatterne misforstått hvilke stoffer som utgjør et turbinblad. De ytre lagene av bladet på en vindturbin, altså det som blir eksponert og opplever direkte slitasje, inneholder ikke epoksylim, selv om Motvindmedlemmene hevder dette. (2,3) Dette epoksylimet inneholder dessuten ikke bisfenol A, (BPA) som utelukkende brukes i framstillingen av epoksylim, og som i verste fall inneholder mikroskopiske spor fra denne prosessen.(4) Selv i en ekstremsituasjon hvor noen ville spist av jordsmonnet like rundt en vindturbin ville opptaket av BPA fortsatt være mindre enn den gjennomsnittlige mengden en europeer får i seg daglig, nær utelukkende fra mat med emballasje og kvitteringer. Mengden BPA ville dessuten ikke vært i nærheten av å nå farlige nivåer i henhold til europeiske myndigheters klassifisering.(5,6)
Mikroplast er også et lite problem for de moderne vindkraftverkene vi har i Norge, og en vindturbin slipper til sammenligning ut mindre mikroplast enn for eksempel et bildekk eller et klesplagg. (7) Utslipp fra en vindturbin ligger på gjennomsnittlig 150 gram per turbin per år, og det er i hovedsak maling som eroderes bort. (8) Forfatterne (mis)kalkulerer seg imidlertid fram til at utslippene er på flere tonn, noe også norske forskere omtaler som «ute av alle proporsjoner.» (https://www.tu.no/artikler/ni-pastander-om-vindkraft-vi-har- faktasjekket-dem/509409?key=2El8cfaZ)
For det første påstår forfatterne at vindturbiner slipper ut massive mengder miljøavfall i et livsløp, uten at dette gjøres med bakgrunn i et holdbart fakta- og metodegrunnlag. Notatet konkluderer med at de totale utslippene fra landets vindkraftverk er 496 tonn over 20 år.(1) Dette er hele 41 000% høyere enn resultatet fra grundige, kontinuerlige undersøkelser av vindturbinprodusenten Vestas. For å sette det i perspektiv – hvis Motvinds konklusjon hadde stemt, ville vingene på norske vindturbiner flasset fullstendig bort i løpet av én måneds tid grunnet erosjon, og det ville over hele landet stått vingeløse vindturbiner.
Til slutt hevder Motvind-notatet at vedlikehold av vindkraftverk er et tegn på at det foregår en ekstrem erosjonsprosess på de ulike turbinene. Det stemmer at operatører har regelmessig service på sine kraftverk, men dette er utelukkende for å optimalisere bruken av turbinene og nettopp for å sikre at utslippene holdes til et minimum. (9) Beskyttelseslagene som årlig påføres bladene er et ufarlig tiltak for å maksimere ytelsen. Den samme typen vedlikehold gjøres ved all kraftproduksjon for å sikre optimal drift og sikkerhet, også ved vannkraftverk eller solcelleinstallasjoner. (10)
Motvind-notatet får det til å fremstå som om bransjen bevisst slipper ut farlige stoffer i stort monn. Dette er ikke bare beviselig feil, det bidrar også til en fiendtliggjøring av en bransje som jobber målrettet med å redusere miljøpåvirkningen all kraftutbygging nødvendigvis har. Det er synd for den konstruktive dialogen. Faktum er at vindturbiner har minimale mengder utslipp, og at utslippene blir stadig mindre takket være bransjens innsats for å minimere vindturbiners miljøpåvirkning. Notatet konkluderes med et sitat fra forfatterne til ettertanke: «Fysikk og kunnskap slipper man ikke unna, uansett hvor god man er i retorikk».
Vi kunne ikke vært mer enige.
Daniel Jørgen Willoch
Rådgiver Norwea
Læs også artiklerne:
Vindmøllevinger og mikroplast.
Sant og usant om vindkraft. Er egentlig vindkraft miljøvennlig?
